Som en veiviser på gjengrodde stier

jon2

«De små, de skjønner allting, de. De skjønner til og med det som står mellom linjene.»

Før jul var jeg på et møte med PXO der vi skulle planlegge oppstarten av den nye modulen. Oppmøtet var på PXO sitt kontor i Kristiansund, og da jeg kikka inn glassdøra var det helt mørkt. Instinktivt åpnet jeg døra for å se om det var noen der. Inne i mørket satt det en jordnær sunnmøring helt i ro, og ønsket meg hjertelig velkommen. Først da gikk lyset på. Som dere sikkert skjønner er kontoret i Kristiansund ganske lite og veldig hjemmekoselig, og det passer veldig godt når vi kun er to stykker som sitter her.

PXO er et konsulentselskap som står for «People & Operation» hvor X-en kan bli tolket som en &, men også har betydningen som en X-faktor. Bedriften leverer tjenester innenfor kompetanseopplæring, operasjonsstøtte og rådgivning, og bemanning. Min rolle i PXO blir beskrevet av tittelen min «Operation & Project Adviser», med andre ord en konsulent.

Modulen min i PXO startet med at jeg fikk tilsendt flybilletter i romjula; jeg skulle reise til Stavanger første mandag etter juleferien. På juleferiens siste dag kikket jeg over billettene, og så til min forskrekkelse at flyet skulle ta av fra Kristiansund flyplass kl. 06.35. Det ble med andre ord ingen rolig start på min siste modul.

I Stavanger var tydeligvis «Early Morning Flight» et velkjent uttrykk, og den gode historien om skøyerstreken jeg trodde jeg hadde blitt utsatt for, fikk ikke den sympatien jeg trodde den fortjente.

Det første jeg tenkte da de ansatte møtte meg, var at det må være et veldig ungt kollegium. Gjennomsnittsalderen i PXO er på ca. 35 år, noe som førte til en meget velkommen følelse i det noe større lokalet i Stavanger. I det koselige lokalet har de til og med egen kaffimaskin som produserer alt fra espresso til kaffi. Dette er med andre ord alt en traust halling kan drømme om!

Siden jeg kom til Stavanger i januar og det er begrenset med dagslys, ble møtet med bykjernen «Stavanger by night». Dette medførte at de holdepunktene som sannsynligvis er der på dagtid var mørklagte. Mitt inntrykk av bykjernen er at alt er likt, og jeg vil karakterisere Stavanger som «vestlandsbyen som er et speilbilde av seg selv». Uansett hvor jeg gikk var alle husene like, men etter litt bruk av google maps og en stor porsjon tålmodighet, fant jeg omsider veien tilbake dit jeg skulle.

På den første dagen på jobb ble jeg presentert hva konsulentbransjen egentlig er. Å være konsulent vil i mitt tilfelle si å være rådgiver for andres problem, hvor man da står på utsiden og ser inn, sammenfatter trådene, og peker ut den beste mulige retningen. Det er som å være en veiviser på gjengrodde stier.

Den første oppgaven jeg fikk var å bistå et prosjekt om tappeluftsproblem på en oljeplattform. Prosjektet skulle leveres omtrent en måned etter oppstarten min, så jeg må innrømme at jobben er vekslende og dynamisk. Det å få kontroll på problemet var på mange måter som å gå tilbake til skolebenken. Ved å lese designdokumenter, rapporter av den eldre og nyere sorten, og repetere teori, gav dette meg en forståelse av hva problemet var, og ikke minst hvilke verdier som er naturlige å få på regnestykkene. Da jeg gikk på skolen husker jeg en foreleser sa at noe av det viktigste dere skal sitte igjen med er hva som er en god antakelse. Med begrenset informasjon om problemet har jeg flere ganger fulgt magefølelsen under beregninger, og flere ganger har jeg fått bekreftende svar på at anslagene er korrekte. I Knerten skrev Anne-Cath Vestly et passende sitat for et lite konsulentfirma: «De små, de skjønner allting, de. De skjønner til og med det som står mellom linjene.»