Dagen jeg ble bitt av Sigrid Bonde Tusvik

Det var en kald januarmorgen i Ålesund. To målbevisste traineer var på tur til Arbeidslivsdagen ved Høgskolen i Ålesund for å rekruttere til kull 2012 i Kom Trainee. Etter å ha arrangert Nettverksdagen 2011, et lignende arrangement, trodde våre to protagonister at de visste hva de gikk til, men der skulle de ta fryktelig feil. Fryktens navn var Sigrid Bonde Tusvik.

Et epos/skrøne/røverhistorie av Magnus F. Groven

Det var en kald januarmorgen i Ålesund. To målbevisste traineer var på tur til Arbeidslivsdagen ved Høgskolen i Ålesund for å rekruttere til kull 2012 i Kom Trainee. Etter å ha arrangert Nettverksdagen 2011, et lignende arrangement, trodde våre to protagonister at de visste hva de gikk til, men der skulle de ta fryktelig feil. Fryktens navn var Sigrid Bonde Tusvik.

Arbeidsdagen var slutt og Magnus satte seg i bilen, lett til sinns, og gjorde seg klar for den lange kjøreturen fra Kristiansund til Ålesund. Dagen i forveien hadde de avtalt å reise rett etter arbeidstid for å kunne rekke å henge opp plakater før natten var et faktum. Fremme på Aibel var alt fortsatt vel. Magnus fikk en kort rundtur i kontorlokalene hvor Reno jobber, før turen gikk videre til leiligheten hans og så videre mot Ålesund.

Turen var ikke langt unnagjort før de første tegnene på ulumskheter åpenbarte seg. Bilens symptomer var et forvarsel på det som var i vente. På grunn av en defekt aktuator på vinkelstilleren til turboen i bilen, ble det som skulle være en transportetappe omgjort til et lite mareritt for turens sjåfør. Bilen fikk uventede bortfall av krefter på tidspunkt som var mindre heldige. Så snart det var tegn på oppoverbakke meldte den ellers så kraftige dieselmotoren forfall og hastigheten dalte drastisk. På enkelte tidspunkt gikk det faktisk så sakte som 30km/t. En kan lett si at bilturen etter hvert ble en prøvelse for den erfarne sjåføren. Sakte men sikkert kom de seg frem til destinasjonen.

Første stoppested var Høgskolen i Ålesund. Der ble de møtt av en hyggelig jente som var ansvarlig for å vise bedriftsrepresentantene til sine rettmessige messeplasser. Messevegg ble rigget og våre to helter var fornøyd med resultatet. Et kjapt overblikk til slutt, og så var de på vei ut dørene – like fort som de kom. Begge gledet seg og viste stor entusiasme til dagen som skulle komme. Etter en kjapp runde rundt på forskjellige strategiske steder i Ålesund med plakatopphenging, gikk turen videre til hotellet før en bedre middag på Taj Mahal. De to sendebudene avsluttet kvelden med en gjennomgang av morgendagens presentasjon før de la seg til en velfortjent natts søvn.

Dagen derpå startet med en fantastisk hotellfrokost. Frokost er jo som kjent det viktigste måltidet i løpet av en dag, og sendebudene sørget for å trykke kroppen full av gode energikilder som skulle være med å drive de videre i jakten på de kloke hodene. Lite visste de enda om farene som skulle åpenbare seg.

Vel fremme på HiAls (Høgskolen i Ålesund, red. anm.) startet de med utlegging av goodies og en siste finpuss av stand før studentene kom. Spenningen var til å ta og føle på blant de mange bedriftsrepresentantene i lokalet. Lokalet fylte seg sakte men sikkert opp av ivrige og engasjerte studenter før Hun plutselig åpenbarte seg. Sigrid Bonde Tusvik. Dagens konferansier. Hun med tusen tenners munn. En skapning hvis munn var like fryktet på grunn av den sylskarpe tungen, som hun var for de mange tennene hun hadde. Magnus observerte henne trygt fra avstand å tenkte som så at med de tennene kunne ethvert rovdyr blitt en alfa.

Dagen på stand ble sparket i gang av sceneshowet, og en gnist ble tent i studentene som gikk engasjert til verks på de to utsendte med nysjerrige spørsmål angående traineeordningen. De hadde blant annet mange spørsmål om hvordan det er å være trainee og  hvilke muligheter man har etterpå. Det gikk slag i slag i flere timer og de to utsendte var fornøyd med studentenes engasjement når, når pågangen startet å avta. I slike rolige stunder er det lett å la tankene vandre videre til andre muligheter og scenario, og en tanke startet å spire i Magnus’ sinn. Han ville ta et bilde sammen med Sigrid Bonde Tusvik. Før en slik seanse kunne avvikles måtte derimot Magnus overkomme to frykter. Først frykten for å gå frem til en totalt fremmed å spørre om de var villige til å foreviges sammen med han , og nr to, frykten for tennene hennes. Magnus spøkte med Reno om at det hadde vært artig å ta et bilde der Sigrid bet han i armen, men avblåste det til fordel for ett helt ordinært bilde. Avgjørelsen var altså tatt. Sigrid skulle foreviges sammen med Magnus, koste hva det koste vil.

Reno fikk overlevert kameraet. Type Canon 40D speilrefleks med en vidvinkellinse som var total overdimensjonert for anledningen, men som Magnus håpte kunne gi et inntrykk av profesjonalitet ovenfor kjendisen. De gikk målrettet mot Sigrid.

«Hei, mitt navn er Magnus» kom det ut av munnen. Sigrid svarte med å rekke ut hånden og svarte «Sigrid» på en både høflig og litt formell måte. Denne tilsynelatende ellers useriøse og humoristiske komikeren var altså i første øyenkast en mer alvorlig person enn det hun tidligere ga uttrykk for. «Kunne du tenkte deg å ta ett bilde sammen med meg» spurte Magnus videre. «Selvfølgelig» svarte Sigrid. «Hvordan og hvor skal vi stå» spurte Sigrid samtidig som hun så spørrende på Reno. Reno prøvde å skimte av profesjonellitet og stilte opp objektene sine. Korrigerte de i forhold til bakgrunnsbelysning og tok bildet. «Ja det va flottj’» lød det fra ham. Det som fulgte like etterpå var derimot ikke ventet av hverken Magnus eller Sigrid. «Kan vi ta etj te? Kan ikkje du ta å bit hanj i armen» Magnus ble slått av frykt, nesten paralysert samtidig som Sigrid responderte med et smil. «Selsvagt» lød det fra Sigrid. Magnus førte armen opp til ansiktet og så hvordan Sigrid startet med å gå inn for dødsstøtet. Frykten forplantetseg i det tennene møtte huden på overarmen, det var like før han rykket armen tilbake, men akkurat når han forventet at Sigrid skulle starte å trykke ned for å gjøre dødsstøtet stoppet hun. Akkurat som en hund som blir bedt av sin eier om å være forsiktig når den skal få en godbidt, var også Sigrid varsom. Noen sekunder gikk og bildet ble tatt. De tre utvekslet et par ord og Kom Trainees utsendte gikk fra åstedet. Frykten var jo faktisk ubegrunnet tenkte Magnus. Hun var jo faktisk ganske så hyggelig, og ikke minst varsom.

Dagen gikk mot slutten og de to utsendte vendte etter hvert snuten hjemover. På veien hjem reflekterte de begge rundt hvordan dagen hadde vært og begge to var fornøyd med både dagen og studentenes pågang og engasjement. De spekulerte i hvem som kom til å søke og var generelt spente på resultatet av dagen. Magnus selv var særdeles fornøyd med hans møte med de 1000 tenners kvinne, Sigrid Bonde Tusvik.